Det mangler ikke på merkelapper. «Snøfnuggenerasjonen» og «generasjon prestasjon» er begreper som ofte kastes etter unge arbeidstakere. Men hva skjer med bunnlinjen og arbeidsmiljøet når vi setter nedsettende merkelapper på morgendagens talenter i stedet for å se ressursene deres?

Under den nylige Z-press-konferansen i regi av Aksis, som er Kopanos karriere- og kompetansepartner i Alta, ble nettopp dette temaet satt under lupen. Med 110 ledere og rekrutterere i salen, var budskapet krystallklart: Det er ikke den nye generasjonen det er noe galt med – det er kanskje systemene de prøver å passe inn i.

Z-press-konferansen arrangert av Aksis i Alta

Inngangsbilletten som forsvinner

Tallenes tale er alvorlig. En fersk global rapport fra Randstad viser at antallet inngangsjobber for unge har falt med hele 29 prosentpoeng siden 2024. Samtidig viser tall fra NAV en økende arbeidsledighet blant 15–24-åringer.

– Mange vil jobbe, men det er vanskelig å få jobb uten erfaring. Og hvordan skal man få erfaring når man ikke får muligheten? spør Carmen Linea Søvik Rødberg, som var konferansier under Aksis-konferansen.

For arbeidsgivere representerer dette et paradoks: Vi skriker etter arbeidskraft, samtidig som vi stenger døren for de som skal bære arbeidslivet videre.

Hvorfor satse på Gen Z?

Hva får du egentlig igjen som arbeidsgiver ved å satse på en 19-åring uten lang CV?

  • Digital innfødt kompetanse: De løser tekniske utfordringer intuitivt.
  • Progressive verdier: De utfordrer etablerte sannheter og tvinger frem innovasjon.
  • Lojalitet gjennom mestring: Ved å gi unge en sjanse tidlig, bygger du lojalitet i et ellers flyktig arbeidsmarked.

Frida Leinan, eier av Kaffe Frida i Alta, har åtte tenåringer blant sine ti ansatte. Hennes erfaring bryter med mytene:

 – Jeg har opplevd 14-åringer som har levert over alle mine forventninger. Vi må gjøre dem trygge og gi dem den erfaringen de trenger, sier hun.

Trine-Benedicte Arnesen fra Aksis sammen med Frida Leinan og Kevin Wærnes.

De trenger ikke uendelige valg – de trenger ledelse

Trine-Benedicte Arnesen, fagleder i Aksis, påpeker at vi må slutte å spørre hva de unge må lære av oss, og heller se hvordan vi møter dem. Nordisk forskning viser nemlig at dagens unge ikke nødvendigvis ønsker uendelige valgmuligheter, men tydelig veiledning.

– Forskningen sier at ungdom har behov for å bli ledet. Min generasjon vokste opp med faste rammer. I dag får unge i langt større grad ansvaret for å finne ut hvor grensene går selv. Det krever mer av oss som ledere, forklarer Arnesen.

Fra «problem» til ressurs

Tall fra NHO viser at 2 av 3 ledere opplever Generasjon Z som mer krevende å lede enn tidligere generasjoner. Men der mange ser en utfordring, ligger det i virkeligheten et kritisk veivalg for norsk næringsliv. 

Ved å tilby den veiledningen som forskningen viser at unge har behov for, bygger man en lojalitet som ikke kan kjøpes for penger. En får ansatte med intuitiv digital kompetanse og en endringsvilje som utfordrer “slik har vi alltid gjort det”-mentaliteten.

Arnesen minner om at denne investeringen handler om mer enn bare daglig drift:

– Unge uten deltidsjobb har 70-90 prosent høyere risiko for utenforskap senere i livet. Ved å gi dem rammer og opplæring nå, sikrer du ikke bare din egen tilgang på arbeidskraft, du bygger morgendagens skattebetalere og kunder.